Vi vil alle lykkes!

Vi vil alle lykkes!

Din kulturelle bakgrunn = din hardware

Samfunnet vi lever i er et multikulturelt samfunn.

Et multikulturell samfunnsorden defineres på Wikipedia  som et samfunn der mindretallet deltar med like rettigheter og plikter uten å måtte oppgi sine nasjonale, kulturelle eller religiøse særtrekk. Ifølge multikulturalismen kan et samfunn være godt integrert og harmonisk selv om individene i samfunnet har svært ulike ideer om hva det gode liv er.

Skolen speiler samfunnet, og er i seg selv et minisamfunn. Her deler elever og voksne hverdagen, og arbeider sammen i et miljø der mange faktorer utgjør den enkeltes særtrekk i forhold til hverandre. Det er de synlige faktorene på forskjellig kulturelt ståsted som etnisitet og kjønn, forskjellig språk, kanskje også alder. Det som er vanskeligere å få øye på, de usynlige faktorene, kan være religion, tankesett, seksuell orientering eller sosial bakgrunnn. (Sut i Wong Homburstad).

Charles Cooper, som selv er fra USA,  sammenlignet (i sin forelesning på BI 3.mars,) seg med en datamaskin; hans HARDWARE er de normer og sosiale spilleregler han er  vokst opp med og som han ser alt ut fra, mens SOFTWARE er det han har møtt av andre kulturer  og normer i livet. Det sier at vi alle har en form for kulturelt ståsted, og at vi stadig vekk blir utfordret på dette. Disse to faktorene bør jo på en eller annen måte finne en måte å fungere sammen på.

To elever fra Osloskolen

Målet for skolen er en skole som inkluderer alle og gir alle elever de samme mulighetene. I opplæringsloven står det: Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast..

Det skal legges til rette for at alle skal lykkes, for det er det vi alle vil, kjenne mestring og glede ved å oppnå nettopp det.

I  Aftenposten er det publisert flere artikler om den flerkulturelle skolen.

Abid Radja, sier i et intervju med at han ble rådet fra ungdomsskolen at han burde dempe ambisjonsnivået, og velge seg en kortere yrkesutdanning, når han egentlig ville ta allmenfag. Han trosset rådene, og tok både allmenfag, og senere jusstudiet. Radja har jobbet hardt, og er i dag en profilert politiker for Venstre og advokat.

Akia Bihi (21) ville velge allmennfag på videregående, men også hun fikk klar beskjed om å ta helse- og sosialfag fra kontaktlæreren. Hun trosset rådet. Nå er hun halvveis til en bachelorgrad i administrasjon og velferdsfag.

Kanskje er ikke disse historiene unike, men de belyser et viktig punkt; det handler om viktigheten av å støtte opp og gi råd til elevene som er riktige for akkurat dem, uansett synlige eller usynlige faktorer. I den multikulturelle skolen skal vi strebe etter å ta elevene på alvor, ha ambisjoner på deres vegne, uansett de kulturelle forutsetningene. Det handler om å gi råd som er gode for elever, og ikke på bakgrunn av generelle holdninger eller på grunnlag av myter om grupper.

For elever er det viktig å bli sett og hørt, og bli tatt på alvor., det er en forventning som skal bli innfridd i skolen.

Ledere som synes

I mangfoldet der mange kulturer møtes og man skal jobbe mot felles mål, er det viktig å være tydelige ledere, både som rektor og lærer, for å skape et inkluderende og trygt fellesskap. For den enkelte elev er et trygt fellesskap er essensielt for et godt arbeids- og læringsmiljø.

ThomasNordal fokuserer på at for å oppnå et godt læringsmiljø i klasserommet, må det forutsigbare rammer til. En av de viktigste faktorene for å oppnå suksess i klasserommet, er i følge Nordal å skape relasjoner til elevene. Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? (Nordal forelesning nov 13).

Dette henger i sammenheng med de syv prinsippene for multikulturell resposive(mottakelig) undervisning  v Gary Howard,  særlig de to første punktene. 

1. Students are affirmed in their cultural connections- som betyr at elevene blir møtt på sitt eget ståsted, der eleven kan komme å være seg selv, uansett.
2. Teachers are personally and culturally inviting- Hva signaliserer jeg som lærer. Med stemme, kroppsspråk etc. Se hver elev, de forventer å bli sett, føle seg velkommen. Vær personlig inviterende.
3. Classroom is physcially and culturally inviting- Skolekultur, hva elevene ser når de kommer inn i ditt klasserom. ’Skole ser ut som meg’ på  bilder, språk på veggplakater etc. Hva er i miljøet visuelt som vi kreerer for elevene våre?
4. Students are reinforced for academic development- Lagt til rette for at læring skal skje for alle, også for elever som ikke naturlig er skolevinnere, alle kan bli akademisk smarte. Tro på intelligensen til elevene.
5. Instructional changes are made to accomodate differences- Tilpasse vår læring til elevene, her må man da legge alle kulturelle ulikheter tilgrunns for lærestilene..
6. Classroom is managed with firm, consistent, loving control- Disiplin i klasserommmet, sterk og respektfull og caring. Høy forventning til oppførsel. 
7. Interactions stress collectivity as well as individuality- bruke grupper, og jobbe individuelt.

Videre er det viktig at hele skolen har fokus på å ha gode holdninger. For å skape en trygg skole der læring og mestring er i fokus, er holdningsskapende aktiviteter og arbeid essensielt. Å ha multikulturell kompetanse (CCC- Cross cultural competency)jmf Sut I Wong Humborstad er å

1- Kjenne din egen kultur. Du må vite hva du står for selv, før du kan forstå andre.

2- Kjenne grunnprinsippenne for målkulturen- for å kunne kommunisere godt med andre, er det viktig at du tilegner deg kjennsakp til de andre kulturene du skal forholde deg til.

3- Å kunne identifiser områder for potensielle konflikter- hva kan eventuelle problemområder være?

4- Så ta steg for å håndtere dem (samtaler, møte med foreldre, rollespill...)

Samarbeid med hjemmet

Videre mener jeg at samarbeid med hjemmet er et essensielt grep for å følge opp elever.

NAFO- nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, legger stor vekt på dette, selv i den videregående skolen. De sier at det er skolens ansvar å legge til rette for dette samarbeidet og informere om hvilke muligheter og forventninger skolen har til samarbeidet, samt etterspørre behov, forventninger og ønsker foreldrene har.  Skole-hjem samarbeid er nedfelt i opplæringsloven, og en viktig ressurs for at elever skal bli fulgt opp hjemme.

Fra flere videregående skoler jeg har jobbet har en fin inngangsport til skole-hjemsamarbeid vært å starte med inntakssamtaler med elevene før skolestart, eller de første dagene, for å møtes og snakke om forventninger og behov. Slik vil terskelen for videre kontakt også senkes.

Oppsummert tror jeg at kommunikasjon er nøkkelen til å lykkes som ledere i et inkluderende elev- og arbeidsmiljø.   

Det gjelder å forstå at vi alle egentlig vil det samme; vi vil lykkes! 

Kilder:

Charles Cooper, forelesning BI Nydalen, 3.mars 2014

Sut I Wong Humborstad, forelsening BI Nydalen, 4.mars 2014

Thomas Nordal- forelesning Bi, Nydalen, 12. nov. 2013

Artikler i Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/jobb/Vil-gjore-skolen-flerkulturell---pa-ordentlig-6317145.html#.UzB_uoLGP0B

http://www.osloby.no/nyheter/Minoritetselever-blir-bedt-om-a-dempe-ambisjonene-av-radgivere-7494504.html#.UzCBSYLGP0C

Nettsider:

Opplæringsloven- http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

NAFO- http://nafo.hioa.no/wp-content/uploads/2013/08/Skole-hjemrapport.pdf

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Multikulturalisme

Bilder:

Education-hope for the future- eget bilde fra Katetura, Windhoek, Namibia

Video:
Gary R Howard- 7 principals for responsive teaching

Klasseledelse

Klasseledelse

Det å være lærer innebærer å være leder. Å være leder for den klassen, i den økta, den timen eller det prosjektet som skal gjennomføres.

En lærer må mestre mange ferdigheter for at elevene skal kunne sitte igjen med et godt læringsutbytte. Først og fremst at det faglige er på plass; læreren innehar kunnskap og ferdigheter i selve fagstoffet hun/han underviser i.

Samtidig, for å kunne lede en klasse er det mange flere ting som må være på plass.

I følge Nordahl kan klasseledelse forstås som det å skape gode betingelser for både faglig og sosial læring i skolen. Den består av tre hovedelementer:

• ·      lærerens evne til å skape et positivt klima eller læringsmiljø
• ·      lærerens evne til å etablere og bevare arbeidsro
• ·      lærerens evne til å motivere elevene til arbeidsinnsats

Alene i klasserommet

Læreren er ensom i sitt virke. Fra det øyeblikket hun/han går inn døra til klasserommet er han overgitt til sin egen struktur, sin egen kapasitet, sin egen innsikt i lærestoffet og sin evne til å lede gruppa du skal undervise.

Lærere tilhører ofte et fagteam, et klasseteam eller en avdeling, der man samarbeider om faglig innhold i undervisningen, om innhold i de enkelte timene, og der man sørger for at elevene skal få et rikt og godt undervisningsopplegg. I slike fora utenfor klasserommet er det muligheter også for kolleger- teamleder- avdelingsleder el andre å påvirke ting som lærestoff, strategier, undervisning etc.

Men i det øyeblikket læreren er alene i klasserommet sammen med elevene, er alt overlatt til den enkeltes utførelse av jobben sin. Da må den enkelte lærer utvise lederskap og styre klassen med alle enkeltindivider i en retning som sørger for at alle opplever mestring og som skal resultere i læring.

Her vurderer den enkelte lærer seg selv ut fra sin egen målestokk, og det er vanskelig for andre utenfra å få innblikk i det som skjer. Som lærer får du direkte feedback på undervisningen din først og i størst grad fra elevene. Det er den umiddelbare responsen elever gir deg, det er deres uttelling i form av målbar læring og av testresultater av forskjellig slag.

Men samtidig er ikke denne responsen noe som nødvendigvis vil hjelpe den enkelte lærer å bli bedre i yrkesutøvelsen, eller å endre seg der det trengs. Ofte er det ikk heller lett å selv se hvor skoen trykker.

Kollegabasert veiledning

For hva om man ser at en kollega sliter med sin ledelse? Hvordan griper man det an?

Det å kommentere en kollegas undervisning, kan være det samme som å tråkke over usynlige grenser. Det kan oppfattes ovenfra og ned og som uønskede gode råd. Det kan føles som om man ikke er tilstrekkelig i jobben man gjør, og at kollegaen ikke setter pris på den jobben som blir gjort.

Om en kollega ser ut til å slite med sin undervisning, kan det være vanskelig å gripe fatt i- som kollega. Som kollega er man sidestilt og likestilt. Man vil inneha mye av den samme kompetansen, og ikke nødvendigvis være i en posisjon der det kjennes greit å vurdere andre.

For å kunne gi feedback på en kollegas undervisning, tenker jeg det mest nyttige og effektive er å få i gang kollegabasert veiledning på avdelingen/teamet/trinnet. Kollegabasert veiledning, ifølge Unni Vere Midthassels hefte om kollegabasert veiledning, defineres som: at veiledning i vårt tilfelle er en muntlig aktivitet mellom to eller flere personer der hensikten er å utvikle personenes profesjonelle arbeid videre gjennom refleksjon. 

Til forskjell fra typen påhør, der en overordnet observerer, er kollegabasert veiledning to parter som reflekterer ut fra samme nivå, der den ene ikke er hierarkisk over den andre i systemet.

Gjennomføring av kollegabasert veiledning kan skje ved at man følger en kollegas undervisning i en time eller flere. Kollegaen er da tilstede og observerer undervisningen. Her er det også mulig å ta i bruk teknikker som for eksempel filming av undervisningssituasjon. Etterpå skal de involverte partene drøfte undervisningen. Kommunikasjon er verktøyet  for å reflektere.

Denne type fora vil gi begge mulighet til å legge frem synspunkter på undervisningen. Her er det mulighet for å komme med råd, og sammen finne frem til mulige løsninger.  Denne typen veiledning vil  forhåpentligvis skape et klima der begge parter kjenner trygghet i situasjonen.

Dialog er den beste veien til læring, kommunikasjonen her kan gi grunnlag for nye tanker og innfallsvinkler til egen praksis. Og læring er endring av atferd. Dette er er det Moxnes kaller erfaringslæring, og at det fungerer best når det gjøres i fellesskap med andre.

Erfaringslæring læring forutsetter at: a) Vi er i stand til å ta et  skritt utenfor handlingen for å analysere det vi gjør, b) vurdere det i forhold til tidligere erfaring og kunnskap, c) se den enkelte handlingen i forhold til andre handlinger, d) se om det finnes handlingsalternativer, e) vurdere hva handlingsalternativene vil innebære og e) prøve dem ut.

Referanser

Thomas Nordahl - Klasseledelse,2012

Unni Vere Midthassel - Veiledning som arbeidsmåte for å møte utfordringer i skolen -Med vekt på kollegaveiledning 

#klasseledelse

Første test av bloggen

Hei!
Første gang med ny bloggadresse- dette er spennende!