Ledelse
i skolen….. ikke særlig effektivt?
 |
| Image courtesy of bplanet / FreeDigitalPhotos.net |
Etter et år på BI med studier i Ledelse
i skolen, føler jeg meg mer forvirret enn
noensinne. Egentlig var det ikke sånn det skulle være. Slik jeg hadde sett det
for meg, skulle jeg nå ha helt klart det jeg trenger av redskaper og
innsikt for å kunne jobbe mot en ledelsesjobb i skolen. Sånn på slutten av
året tenker jeg at det finnes altfor mange variabler og altfor mange teorier
innen ledelse. Mye som er prøvd, mye som ikke virker og alltid, alltid en lang vei å gå i upløyd mark.
Så nå ; jeg har tenkt at jeg kanskje
bør droppe det hele.
Hvorfor
denne pessimismen?
I følge John Hattie,
guru i elevforskning, som har brukt 15 år på å samle svar fra metastudier på
elevers læring, så havner effekten av ledelse ganske langt nede på skalaen over
hva som virker i forhold til elevenes læring. Og øke og fremme elevenes læringsutbytte er den viktigste oppgaven skolen har.
Hattie opererer med at skoleledelse har
en effektstørrelse på 0,39. Alt som er målt til mindre enn 0.40 har lav
virkning på elevenes læring. Så allerede her skurrer det.
Andre faktorer er med på å fremme elevenes
læring;
En av faktorene som scorer høyest hos Hattie, er at
det er god relasjon mellom elev og lærer.
En annen viktig faktor på listen er at
det brukes undervisningsmetoder hvor elevene hele tiden utfordres faglig. At de
må strekke seg et trinn høyere enn det nivået de ligger på.
I en undersøkelse (Nordenbo mfl,
Nordahl 2012) som tar for seg faktorer ved en lærer som bidrar til læring, står
det også at lærerens evne til å inngå og opprettholde en sosial relasjon til
den enkelte elev som den viktigste faktor.
Videre sier samme undersøkelse, om lærere som bidrar til læring, at
læreren skal ha kompetanse i å lede klasser og undervisningsforløp samt i å
utvikle og overholde regler. Læreren skal også ha den faglige og fagdidaktiske
kompetansen som er nødvendig i undervisningen.
Dette viser at LÆREREN er en usedvanlig
viktig faktor, og det er ikke overraskende.
Så er ikke da alt opp til den enkelte
lærer? Og er da ikke skoleledelse som
pedagogisk ledelse overflødig her?
Pedagogisk
ledelse
Så enkelt er det heldigvis ikke, og så
mye eget ansvar skal heller ikke den enkelte lærer ha.
Ledelse i skolen skal og bør handle om
å legge til rette for god læring for den enkelte elev- gjennom samhandling med
læreren.
I
Stortingsmelding 19 sies det: Pedagogisk ledelse handler
om den type ledelse som er knyttet til det som er kjernevirksomheten i
organisasjonen. I skolen er det elevenes læring.
Pedagogisk
ledelse i skolen omfatter da de aktivitetene som både ledere, lærere, elever og
andre tar initiativ til, for å påvirke hverandres motivasjon, kunnskap, læring,
følelser og praksis. Denne definisjonen av begrepet innebærer at lærerne har en
viktig pedagogisk lederrolle i forhold til elevgruppene, og at de formelle
lederne i kraft av sin posisjon har et spesifikt ansvar for skolens samlede
kvalitet og for utvikling av skolen som en lærende organisasjon. Det handler om
å lede, legge til rette for, og involvere seg i skolens samlede
læringsprosesser.
Ingen enkelt fasitsvar kan skape en god
skole, fremme læring og skape et godt læringsmiljø, men mange faktorer
sammen som må spille inn.
Kollektivt
ansvar
’Dette er et kollektivt ansvar for
skolen’, sier Eirik Irgens,
professor ved Program for lærerutdanning ved NTNU. Kollektivt ansvar innebærer
at lærerne deler erfaringer og kompetanse med hverandre, veileder hverandre,
planlegger og evaluerer sammen og reflekterer rundt hva som er god
undervisning.
Men rammen for det hele må ledelsen
sørge for. Og for å kunne være en organisasjon som blir stadig bedre, må det
gjøres grep som gjør at
·
at lærere og ledelse har felles målforståelse
·
at lærerne har konkrete arbeidsoppgaver å trene på relatert
til undervisning
·
at det skapes tid og rom for 1) refleksjon rundt
undervisning 2) erfaringsdeling 3) kollegaveiledning.
For å komme hit, trengs en ledelse som
både lytter til sine lærere, den må sørge for at det er tillit i organisasjonen. Videre må ledelsen kunne
skape visjoner og langsiktige mål som alle i fellesskap skal jobbe mot. Her ser vi konturen av transformasjonsledelse,
som handler om ledelse som handler om dyptgripende endring. Lederen- rektor- er
inspirator, utvikler, utfordrer og er en relasjonsskaper.
Viviane Robinson viser til nyere studier, som viser at ledelse er en viktig faktor for elevenes læring. Robinson opererer med fem
lederskapsdimensjoner som må være på plass for å få til god elevsentrert
ledelse:
·
Ledelsen må sette klare mål og ha klare
forventninger
·
Ledelsen må ha en strategisk bruk av
ressurser
·
Ledelsen må sørge for kvalitets undervisning-tett
på
·
Ledelsen må lede lærerne i læringsarbeidet og i
sørge for faglig utvikling
·
Ledelsen må sørge for et trygt og ryddig
læringsmiljø.
Altså; Ledelsen kan hjelpe å legge til rette
og støtte læreren. Læreren legger til rette for og støtter eleven.
Og for at elevne skal vokse, er det viktig at
både ledelse og lærere har ambisjoner på elvens vegne. For hvor mye og hvor langt den eneklte
elev vil nå, er ikke sikkert- men at alle kan klare litt mer, mestre litt til- det er ganske sikkert.
Noen
utfordringer
Jeg tenker likevel at det er en del
utfordringer i å lede en skole som skal ha godt elevfokus og sørge for godt
læringsutbytte for hver enkelt elev.
 |
| Image courtesy of jesadaphorn / FreeDigitalPhotos.net |
Tid er en viktig ressurs i skolen.
Johan From hevder at det ideelt skal fokuseres på kjernevirksomhet i 80% av
tiden, og administrative oppgaver 20%.
-Det kan være mangel på tid for lærere å
samarbeide på (alltid tilbakevendende tema), selv om alle føler seg forpliktet til å nå
de felles målene. -Det er kolleger som til tross for oppmuntring og involvering, går
tilbake til sine gamle undervisningsmetoder.
-Det er heller ikke til å stikke under
en stol, at noen lærere ikke er like engasjerte som man skulle ønske seg. Jeg
tenker det er viktig å sikre kvalitet i egne rekker, og at det skal være mulig
for ledelsen å jobbe intensivt med lærere som ikke fungerer, for eksempel
ved hjelp av skolevandring, kollegabasert veiledning eller å ha åpne klasserom og ledere som er tilstede i undervisningen.
Selv om både Robinson og andre studier hevder at effekten på ledelse er størst i barneskolen, vil elevsentrert ledelse ha effekt også på høyere trinn-om enn kanskje med noe annet innhold eller perspektiv.
Selv om både Robinson og andre studier hevder at effekten på ledelse er størst i barneskolen, vil elevsentrert ledelse ha effekt også på høyere trinn-om enn kanskje med noe annet innhold eller perspektiv.
Så
kanskje likevel……
Men så ser jeg da kanskje lys i
tunnelen likevel.
Det viktigste for ledelsen i en god
skole er å støtte opp om og legge til rette for læreren- slik at læreren
kjenner seg trygg og sikker i sin lærergjerning. Slik understøttes et godt læringsmiljø og et godt og effektivt
læringsutbytte hos eleven.
Det er noe jeg har lyst til å bidra til.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Nordahl
https://unidirectory.auckland.ac.nz/profile/vmj-robinson
https://unidirectory.auckland.ac.nz/profile/vmj-robinson
Forelesning BI- Johan From 21.-22. mai
2014
Dette vet vi om klasseledelse -Thomas
Nordahl 2012
Student Centered Leadership-
Viviane Robinson, 2011
Bilder:
