Digital kompetanse - en grunnleggende ferdighet
I Kunnskapsløftet fra 2006 ble digitale ferdigheter inkludert som en av de fem grunnleggende ferdighetene. De grunnleggende ferdigheter er ansett som nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Disse er definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy…..For å sikre kontinuerlig utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele den 13-årige grunnopplæringen, er ferdighetene integrert i kompetansemålene (dvs i hvert enkelt fag).
Dette betyr og må leses som at alle lærere på alle skoler i
den 13 årige opplæringen skal tilby elevene i sine fag en opplæring eller
tilnærming til lærestoff med bruk av digitale ressurser på en eller annen måte.
Et samlebegrep som brukes om dette omfattende temaet er gjerne den digitale læringsrevolusjonen, der vi blir utfordret på hvordan vi tradisjonelt tenker rundt læring og kunnskap.
Et samlebegrep som brukes om dette omfattende temaet er gjerne den digitale læringsrevolusjonen, der vi blir utfordret på hvordan vi tradisjonelt tenker rundt læring og kunnskap.
Hva bruker vi
digitale ressurser til i skolen?
Det hentes inn informasjon, lagres informasjon, deles og
utveksles informasjon, presenteres stoff, vurderes informasjon. Mulighetene i
den nye digitale verden er stor, og den virker ennå ny og uutforsket. Hele verden er åpen og lett tilgjengelig, og vi trenger kompetente brukere i den.
Føler mange i skolen seg kanskje som nybegynnere, som han her?
Utfordringer
Det er noen utfordringer, som jeg kjenner til fra
skoler jeg har jobbet på, og som ofte blir nevnt når man snakker om digital kompetanse. Først og fremst økonomi - mangel på
maskiner til både elever og lærere. Samtidig ser jeg at mange skoler faktisk får det til, slik som der
jeg jobber i dag, hvor alle elevene har en egen bærbar maskin. Kanskje handler
det like mye om prioritering som om penger. Når man prioriterer velger man en
ting fremfor en annen, og av og til er det vanskelig.
Et annet problem er den manglende interessen noen (lærere)
har til å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen. For mange kan det være vanskelig
å trå ny grunn.
 |
| Yoda- en moderne lærer |
Jeg liker metaforen mellom Star Wars og skolen som ble presentert av June Breivik (for Star Wars fans som meg selv)- elevene er Luke, Leia og Han
Solo, de digitale ressursene er C3PO og R2D2,
mens vi- lærerne- er Yoda. Informasjonen finnes på nett , den må tolkes og bearbeides av elevene med hjelp
og veiledning av Yoda - oss. I etterkant skal det bearbeidede materialet
vurderes, og det må igjen læreren gjøre. Metaforen viser at lærerne slettes ikke
er til overs, som mange er redd, for, men er den som veileder og oppmuntrer.. Lærerens
rolle er absolutt like viktig og like retningsgivende, men strategien som
læreren bruker er litt annerledes enn når han/hun jobber 'analogt'.
Det er viktig at elever lærer seg nettvett; de er en del
av en digital global verden, og de må lære seg å navigere seg trygt og sikkert på
nett. Samtidig er det viktig at elevene lærer seg å være kritisk til kilder på
nett. Elever må også minnes på at digitale medier er verktøy, og ikke leketøy.
Samtidig som det er innfelt i læreplanen at digitale medier, hjelpemidler, strategier
og utstyr skal brukes, er det lite opplæring i bruk av det. Det er helt opp til
den enkelte lærers egen interesse og kapasitet å tilegne seg kunnskap om det de
skal lære bort. Manglende utdanning innen digital verdiskaping skyver ansvaret over på
arbeidsgiverne sies det i NOU rapporten fra 2013. Skremmende sier samme rapport bla at 40 prosent av lærerne på videregående skole må ha hjelp eller får ikke til å bruke regneark og tegne en graf, og at kun 54 prosent av lærerne på syvende trinn visste at artikler på Wikipedia ikke er redaksjonelt vurdert.
Erfaringer på egen skole
Statistikken på egen skole er noe uklar, men laptopene brukes mye - med store variasjoner mellom fag og lærere. Vi har prosjektorer i alle undervisningsrom, så det er enkelt å koble opp. Mens det i noen fag brukes mye spesielle programmer rettet mot fagene (som Photoshop, In Design, Illustrator og Archicad), brukes det i andre fag enkle skriveprogrammer. Alle matteklassene bruker GeoGebra, et interaktivt matteprogram.
I mine fag (bla Trykk og foto) har jeg tidligere hatt blogg, der elevene har kunnet legge ut bilder og arbeider i løpet av undervisningsåret. Fronter brukes som læringsplatform, og et verktøy for tilbakemeldinger til elevene. Ellers har vi en facebookside der vi legger ut formgiving- og musikknyheter, som er et verktøy for å nå ut til flere med hva elevene gjør.
Jeg mener vi er gode på programmer, mens vi har mye upløyd mark i forhold til å bruke digitale ressurser i pedagogisk sammenheng.
I mine fag (bla Trykk og foto) har jeg tidligere hatt blogg, der elevene har kunnet legge ut bilder og arbeider i løpet av undervisningsåret. Fronter brukes som læringsplatform, og et verktøy for tilbakemeldinger til elevene. Ellers har vi en facebookside der vi legger ut formgiving- og musikknyheter, som er et verktøy for å nå ut til flere med hva elevene gjør.
Jeg mener vi er gode på programmer, mens vi har mye upløyd mark i forhold til å bruke digitale ressurser i pedagogisk sammenheng.
 |
| Image courtesy of Theeradech Sanin / FreeDigitalPhotos.net |
Nye muligheter
Men mulighetene er større enn utfordringene. Teknologien er kommet for å bli, heldigvis.
Jeg ser for meg at vi om noen år vil være på nett under eksamen. Det virker kunstig å prøve elever i fag uten de samme forutsetninger de vil ha i samfunnet ellers. Det åpner opp for eksamener der elevene virkelig kan få vist kompetanse under reelle forhold.
I undervisning finnes mye spennende, som kan fremme læring og nå flere elever. Flipped lecture - der elevene ser video eller forelesning på nett hjemme, og løser oppgaver på skolen. Her er det mulighet for læreren å kunne hjelpe flere, når stoffet er ferdig forelest i hjemmelekse.
Viktigst i forhold til skolen og den digitale kompetansen, er at teknologien ikke er viktig i seg selv, men de annerledes og andre mulighetene de gir i veien mot elevers læringsutbytte og mestringsfølelse.
Viktigst i forhold til skolen og den digitale kompetansen, er at teknologien ikke er viktig i seg selv, men de annerledes og andre mulighetene de gir i veien mot elevers læringsutbytte og mestringsfølelse.
Mens Kunnskapsminister Røe Isaksen mener det er opp til den enkelte skole hvordan de ordner bruken av digitale ressurser, tenker jeg det er på tide å ta det på alvor.
Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Flip_teaching
http://radio.nrk.no/serie/her-og-naa-i-p1/dmpr17009914/19-05-2014
Forelsening på BI- June Breivik- 29/4-2014
Bilder:
http://i610.photobucket.com/albums/tt188/CZBZ/Clip%20Art/Yoda.jpg
http://www.freedigitalphotos.
http://www.freedigitalphotos.
