Vi vil alle lykkes!
Din kulturelle
bakgrunn = din hardware
Samfunnet vi lever i er et multikulturelt samfunn.
Et multikulturell samfunnsorden defineres på Wikipedia som et samfunn der
mindretallet deltar med like rettigheter og plikter uten å måtte oppgi sine
nasjonale, kulturelle eller religiøse særtrekk. Ifølge
multikulturalismen kan et samfunn være godt integrert og harmonisk selv om
individene i samfunnet har svært ulike ideer om hva det gode liv er.
Skolen speiler samfunnet, og er i seg selv et minisamfunn. Her
deler elever og voksne hverdagen, og arbeider sammen i et miljø der mange faktorer
utgjør den enkeltes særtrekk i forhold til hverandre. Det er de synlige faktorene
på forskjellig kulturelt ståsted som etnisitet og kjønn, forskjellig språk, kanskje
også alder. Det som er vanskeligere å få øye på, de usynlige faktorene, kan
være religion, tankesett, seksuell orientering eller sosial bakgrunnn. (Sut
i Wong Homburstad).
Charles
Cooper, som selv er fra USA, sammenlignet
(i sin forelesning på BI 3.mars,) seg med en datamaskin; hans HARDWARE er de
normer og sosiale spilleregler han er
vokst opp med og som han ser alt ut fra, mens SOFTWARE er det han har
møtt av andre kulturer og normer i
livet. Det sier at vi alle har en form for kulturelt ståsted, og at vi stadig
vekk blir utfordret på dette. Disse to faktorene bør jo på en eller annen måte
finne en måte å fungere sammen på.
To elever fra
Osloskolen
Målet for skolen er en skole som inkluderer alle og gir alle
elever de samme mulighetene. I opplæringsloven står
det: Skolen og lærebedrifta skal møte
elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som
fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast..
Det skal legges til rette for at alle skal lykkes, for det
er det vi alle vil, kjenne mestring og glede ved å oppnå nettopp det.
I Aftenposten er
det publisert flere artikler om den flerkulturelle skolen.
Abid Radja, sier i et intervju med at han ble rådet fra
ungdomsskolen at han burde dempe ambisjonsnivået, og velge seg en kortere
yrkesutdanning, når han egentlig ville ta allmenfag. Han trosset rådene, og tok
både allmenfag, og senere jusstudiet. Radja har jobbet hardt, og er i dag en
profilert politiker for Venstre og advokat.
Akia Bihi (21) ville velge allmennfag
på videregående, men også hun fikk klar beskjed om å ta helse- og sosialfag fra
kontaktlæreren. Hun trosset rådet. Nå er hun halvveis til en bachelorgrad i
administrasjon og velferdsfag.
Kanskje er ikke disse historiene unike,
men de belyser et viktig punkt; det handler om viktigheten av å støtte opp og
gi råd til elevene som er riktige for akkurat dem, uansett synlige eller
usynlige faktorer. I den multikulturelle skolen skal vi strebe etter å ta
elevene på alvor, ha ambisjoner på deres vegne, uansett de kulturelle
forutsetningene. Det handler om å gi råd som er gode for elever, og ikke på
bakgrunn av generelle holdninger eller på grunnlag av myter om grupper.
For elever er det viktig å bli sett og
hørt, og bli tatt på alvor., det er en forventning som skal bli innfridd i
skolen.
Ledere som synes
I mangfoldet der mange kulturer møtes og man skal jobbe mot
felles mål, er det viktig å være tydelige ledere, både som rektor og lærer, for
å skape et inkluderende og trygt fellesskap. For den enkelte elev er et trygt fellesskap er essensielt
for et godt arbeids- og læringsmiljø.
ThomasNordal fokuserer på at for å oppnå et godt læringsmiljø i klasserommet, må
det forutsigbare rammer til. En av de viktigste faktorene for å oppnå suksess i
klasserommet, er i følge Nordal å skape relasjoner til elevene. Det
grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg?
(Nordal forelesning nov 13).
Dette henger i sammenheng med de syv prinsippene for
multikulturell resposive(mottakelig) undervisning v Gary Howard, særlig de to første punktene.
- Students are affirmed in their cultural connections- som betyr at elevene blir møtt på sitt eget ståsted, der eleven kan komme å være seg selv, uansett.
- Teachers are personally and culturally inviting- Hva signaliserer jeg som lærer. Med stemme, kroppsspråk etc. Se hver elev, de forventer å bli sett, føle seg velkommen. Vær personlig inviterende.
- Classroom is physcially and culturally inviting- Skolekultur, hva elevene ser når de kommer inn i ditt klasserom. ’Skole ser ut som meg’ på bilder, språk på veggplakater etc. Hva er i miljøet visuelt som vi kreerer for elevene våre?
- Students are reinforced for academic development- Lagt til rette for at læring skal skje for alle, også for elever som ikke naturlig er skolevinnere, alle kan bli akademisk smarte. Tro på intelligensen til elevene.
- Instructional changes are made to accomodate differences- Tilpasse vår læring til elevene, her må man da legge alle kulturelle ulikheter tilgrunns for lærestilene..
- Classroom is managed with firm, consistent, loving control- Disiplin i klasserommmet, sterk og respektfull og caring. Høy forventning til oppførsel.
- Interactions stress collectivity as well as individuality- bruke grupper, og jobbe individuelt.
Videre er det viktig at hele skolen har fokus på å ha gode
holdninger. For å skape en trygg skole der læring og mestring er
i fokus, er holdningsskapende aktiviteter og arbeid essensielt. Å ha multikulturell kompetanse (CCC- Cross cultural competency)jmf Sut I Wong Humborstad er å
1- Kjenne din egen kultur. Du må vite hva du står for selv, før du kan forstå andre.
2- Kjenne grunnprinsippenne for målkulturen- for å kunne kommunisere godt med andre, er det viktig at du tilegner deg kjennsakp til de andre kulturene du skal forholde deg til.
3- Å kunne identifiser områder for potensielle konflikter- hva kan eventuelle problemområder være?
4- Så ta steg for å håndtere dem (samtaler, møte med foreldre, rollespill...)
Samarbeid med hjemmet
Videre mener jeg at samarbeid med hjemmet er et essensielt
grep for å følge opp elever.
NAFO- nasjonalt senter
for flerkulturell opplæring, legger stor vekt på dette, selv i den videregående
skolen. De sier at det er skolens ansvar å legge til rette
for dette samarbeidet og informere om hvilke muligheter og forventninger skolen
har til samarbeidet, samt etterspørre behov, forventninger og ønsker foreldrene
har. Skole-hjem samarbeid er
nedfelt i opplæringsloven,
og en viktig ressurs for at elever skal bli fulgt opp hjemme.
Fra flere videregående skoler jeg har jobbet har en fin
inngangsport til skole-hjemsamarbeid vært å starte med inntakssamtaler med
elevene før skolestart, eller de første dagene, for å møtes og snakke om
forventninger og behov. Slik vil terskelen for videre kontakt også senkes.
Oppsummert tror jeg at kommunikasjon er nøkkelen til å lykkes som ledere i et inkluderende elev- og arbeidsmiljø.
Det gjelder å forstå at vi alle egentlig vil det samme; vi
vil lykkes!
Kilder:
Charles Cooper, forelesning BI Nydalen, 3.mars 2014
Sut I Wong Humborstad, forelsening BI Nydalen, 4.mars 2014
Thomas Nordal- forelesning Bi, Nydalen, 12. nov. 2013
Artikler i Aftenposten:
Nettsider:
Opplæringsloven- http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Bilder:
Education-hope for the future- eget bilde fra Katetura, Windhoek, Namibia
Video:
Gary R Howard- 7 principals for responsive teaching
Video:
Gary R Howard- 7 principals for responsive teaching
