Klasseledelse
Det å være lærer innebærer å være leder. Å være leder for den klassen, i den økta, den timen eller
det prosjektet som skal gjennomføres.
En lærer må mestre mange ferdigheter for at elevene skal
kunne sitte igjen med et godt læringsutbytte. Først og fremst at det faglige er
på plass; læreren innehar kunnskap og ferdigheter i selve fagstoffet hun/han
underviser i.
Samtidig, for å kunne lede en klasse er det mange flere ting
som må være på plass.
I følge Nordahl kan klasseledelse forstås som det å skape
gode betingelser for både faglig og sosial læring i skolen. Den består av tre
hovedelementer:
- · lærerens evne til å skape et positivt klima eller læringsmiljø
- · lærerens evne til å etablere og bevare arbeidsro
- · lærerens evne til å motivere elevene til arbeidsinnsats
Alene i klasserommet
Læreren er ensom i sitt virke. Fra det øyeblikket hun/han
går inn døra til klasserommet er han overgitt til sin egen struktur, sin egen
kapasitet, sin egen innsikt i lærestoffet og sin evne til å lede gruppa du skal
undervise.
Lærere tilhører ofte et fagteam, et klasseteam eller en
avdeling, der man samarbeider om faglig innhold i undervisningen, om innhold i
de enkelte timene, og der man sørger for at elevene skal få et rikt og godt
undervisningsopplegg. I slike fora utenfor klasserommet er det muligheter også
for kolleger- teamleder- avdelingsleder el andre å påvirke ting som lærestoff,
strategier, undervisning etc.
Men i det øyeblikket læreren er alene i klasserommet sammen
med elevene, er alt overlatt til den enkeltes utførelse av jobben sin. Da må
den enkelte lærer utvise lederskap og styre klassen med alle enkeltindivider i
en retning som sørger for at alle opplever mestring og som skal resultere i
læring.
Her vurderer den enkelte lærer seg selv ut fra sin egen
målestokk, og det er vanskelig for andre utenfra å få innblikk i det som skjer.
Som lærer får du direkte feedback på undervisningen din først og i størst grad
fra elevene. Det er den umiddelbare responsen elever gir deg, det er deres
uttelling i form av målbar læring og av testresultater av forskjellig slag.
Men samtidig er ikke denne responsen noe som nødvendigvis
vil hjelpe den enkelte lærer å bli bedre i yrkesutøvelsen, eller å endre seg
der det trengs. Ofte er det ikk heller lett å selv se hvor skoen trykker.
Kollegabasert
veiledning
For hva om man ser at en kollega sliter med sin ledelse? Hvordan
griper man det an?
Det å kommentere en kollegas undervisning, kan være det
samme som å tråkke over usynlige grenser. Det kan oppfattes ovenfra og ned og som
uønskede gode råd. Det kan føles som om man ikke er tilstrekkelig i jobben man
gjør, og at kollegaen ikke setter pris på den jobben som blir gjort.
Om en kollega ser ut til å slite med sin undervisning, kan
det være vanskelig å gripe fatt i- som
kollega. Som kollega er man sidestilt og likestilt. Man vil inneha mye av
den samme kompetansen, og ikke nødvendigvis være i en posisjon der det kjennes
greit å vurdere andre.
For å kunne gi feedback på en kollegas undervisning, tenker
jeg det mest nyttige og effektive er å få i gang kollegabasert veiledning på
avdelingen/teamet/trinnet. Kollegabasert veiledning, ifølge Unni Vere
Midthassels hefte om kollegabasert veiledning, defineres som: at veiledning i vårt tilfelle er en muntlig
aktivitet mellom to eller flere personer der hensikten er å utvikle personenes
profesjonelle arbeid videre gjennom refleksjon.
Til forskjell fra typen påhør, der en overordnet observerer,
er kollegabasert veiledning to parter som reflekterer ut fra samme nivå, der
den ene ikke er hierarkisk over den andre i systemet.
Gjennomføring av kollegabasert veiledning kan skje ved at
man følger en kollegas undervisning i en time eller flere. Kollegaen er da
tilstede og observerer undervisningen. Her er det også mulig å ta i bruk
teknikker som for eksempel filming av undervisningssituasjon. Etterpå skal de
involverte partene drøfte undervisningen. Kommunikasjon er verktøyet for å reflektere.
Denne type fora vil gi begge mulighet til å legge frem
synspunkter på undervisningen. Her er det mulighet for å komme med råd, og
sammen finne frem til mulige løsninger.
Denne typen veiledning vil forhåpentligvis skape et klima der begge
parter kjenner trygghet i situasjonen.
Dialog er den beste veien til læring, kommunikasjonen her
kan gi grunnlag for nye tanker og innfallsvinkler til egen praksis. Og læring
er endring av atferd. Dette er er det Moxnes kaller erfaringslæring, og at det
fungerer best når det gjøres i fellesskap med andre.
Erfaringslæring læring forutsetter at:
a) Vi er i stand til å ta et skritt
utenfor handlingen for å analysere det vi gjør, b) vurdere det i forhold til
tidligere erfaring og kunnskap, c) se den enkelte handlingen i forhold til
andre handlinger, d) se om det finnes handlingsalternativer, e) vurdere hva
handlingsalternativene vil innebære og e) prøve dem ut.
Referanser
Thomas
Nordahl - Klasseledelse,2012
Unni
Vere Midthassel - Veiledning som arbeidsmåte for å møte utfordringer i skolen
-Med vekt på kollegaveiledning
#klasseledelse
#klasseledelse
