SKOLELEDELSENS BIDRAG TIL ELEVENES LÆRING - MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

Ledelse i skolen….. ikke særlig effektivt?

 

Image courtesy of bplanet / FreeDigitalPhotos.net

Etter et år på BI med studier i Ledelse i skolen, føler jeg meg mer forvirret enn noensinne. Egentlig var det ikke sånn det skulle være. Slik jeg hadde sett det for meg, skulle jeg nå ha helt klart det jeg trenger av redskaper og innsikt for å kunne jobbe mot en ledelsesjobb i skolen. Sånn på slutten av året tenker jeg at det finnes altfor mange variabler og altfor mange teorier innen ledelse. Mye som er prøvd, mye som ikke virker og alltid, alltid en lang vei å gå i upløyd mark.

Så nå ; jeg har tenkt at jeg kanskje bør droppe det hele.

Hvorfor denne pessimismen?

I følge John Hattie, guru i elevforskning, som har brukt 15 år på å samle svar fra metastudier på elevers læring, så havner effekten av ledelse ganske langt nede på skalaen over hva som virker i forhold til elevenes læring. Og øke og fremme elevenes læringsutbytte er den viktigste oppgaven skolen har.

Hattie opererer med at skoleledelse har en effektstørrelse på 0,39. Alt som er målt til mindre enn 0.40 har lav virkning på elevenes læring. Så allerede her skurrer det.

Andre faktorer er med på å fremme elevenes læring;

En av faktorene som scorer høyest hos Hattie, er at det er god relasjon mellom elev og lærer.

En annen viktig faktor på listen er at det brukes undervisningsmetoder hvor elevene hele tiden utfordres faglig. At de må strekke seg et trinn høyere enn det nivået de ligger på.

I en undersøkelse (Nordenbo mfl, Nordahl 2012) som tar for seg faktorer ved en lærer som bidrar til læring, står det også at lærerens evne til å inngå og opprettholde en sosial relasjon til den enkelte elev som den viktigste faktor.

Videre sier samme undersøkelse, om lærere som bidrar til læring, at læreren skal ha kompetanse i å lede klasser og undervisningsforløp samt i å utvikle og overholde regler. Læreren skal også ha den faglige og fagdidaktiske kompetansen som er nødvendig i undervisningen.

Dette viser at LÆREREN er en usedvanlig viktig faktor, og det er ikke overraskende.

Så er ikke da alt opp til den enkelte lærer? Og er da ikke skoleledelse som pedagogisk ledelse overflødig her?

Pedagogisk ledelse

Så enkelt er det heldigvis ikke, og så mye eget ansvar skal heller ikke den enkelte lærer ha.

Ledelse i skolen skal og bør handle om å legge til rette for god læring for den enkelte elev- gjennom samhandling med læreren.

I Stortingsmelding 19 sies det: Pedagogisk ledelse handler om den type ledelse som er knyttet til det som er kjernevirksomheten i organisasjonen. I skolen er det elevenes læring.

Pedagogisk ledelse i skolen omfatter da de aktivitetene som både ledere, lærere, elever og andre tar initiativ til, for å påvirke hverandres motivasjon, kunnskap, læring, følelser og praksis. Denne definisjonen av begrepet innebærer at lærerne har en viktig pedagogisk lederrolle i forhold til elevgruppene, og at de formelle lederne i kraft av sin posisjon har et spesifikt ansvar for skolens samlede kvalitet og for utvikling av skolen som en lærende organisasjon. Det handler om å lede, legge til rette for, og involvere seg i skolens samlede læringsprosesser.

Ingen enkelt fasitsvar kan skape en god skole, fremme læring og skape et godt læringsmiljø, men mange faktorer sammen som må spille inn.

Kollektivt ansvar

’Dette er et kollektivt ansvar for skolen’, sier Eirik Irgens, professor ved Program for lærerutdanning ved NTNU. Kollektivt ansvar innebærer at lærerne deler erfaringer og kompetanse med hverandre, veileder hverandre, planlegger og evaluerer sammen og reflekterer rundt hva som er god undervisning.

Men rammen for det hele må ledelsen sørge for. Og for å kunne være en organisasjon som blir stadig bedre, må det gjøres grep som gjør at

·      at lærere og ledelse har felles målforståelse

·      at lærerne har konkrete arbeidsoppgaver å trene på relatert til undervisning

·      at det skapes tid og rom for 1) refleksjon rundt undervisning 2) erfaringsdeling 3) kollegaveiledning.

For å komme hit, trengs en ledelse som både lytter til sine lærere, den må sørge for at det er tillit  i organisasjonen. Videre må ledelsen kunne skape visjoner og langsiktige mål som alle i fellesskap skal jobbe mot.  Her ser vi konturen av transformasjonsledelse, som handler om ledelse som handler om dyptgripende endring. Lederen- rektor- er inspirator, utvikler, utfordrer og er en relasjonsskaper.

Viviane Robinson viser til nyere studier, som viser at ledelse er en viktig faktor for elevenes læring.  Robinson opererer med  fem lederskapsdimensjoner som må være på plass for å få til god elevsentrert ledelse:

·      Ledelsen må sette klare mål og ha klare forventninger

·      Ledelsen må ha en strategisk bruk av ressurser

·      Ledelsen må sørge for kvalitets undervisning-tett på

·      Ledelsen må lede lærerne i læringsarbeidet og i sørge for faglig utvikling

·      Ledelsen må sørge for et trygt og ryddig læringsmiljø.

Altså; Ledelsen kan hjelpe å legge til rette og støtte læreren. Læreren legger til rette for og støtter eleven.

Og for at elevne skal vokse, er det viktig at både ledelse og lærere har ambisjoner på elvens vegne. For hvor mye og hvor langt den eneklte elev vil nå, er ikke sikkert- men at alle kan klare litt mer, mestre litt til- det er ganske sikkert.

Noen utfordringer

Jeg tenker likevel at det er en del utfordringer i å lede en skole som skal ha godt elevfokus og sørge for godt læringsutbytte for hver enkelt elev.

Image courtesy of jesadaphorn / FreeDigitalPhotos.net

Tid er en viktig ressurs i skolen. Johan From hevder at det ideelt skal fokuseres på kjernevirksomhet i 80% av tiden, og administrative oppgaver 20%.

I mange skoler er det omvendt. Men det er viktig å luke ut alle tiltak som ikke virker, og kun satse på det som faktisk gir effekt på elevens læring.

-Det kan være mangel på tid for lærere å samarbeide på (alltid tilbakevendende tema), selv om alle føler seg forpliktet til å nå de felles målene. -Det er kolleger som til tross for oppmuntring og involvering, går tilbake til sine gamle undervisningsmetoder.

-Det er heller ikke til å stikke under en stol, at noen lærere ikke er like engasjerte som man skulle ønske seg. Jeg tenker det er viktig å sikre kvalitet i egne rekker, og at det skal være mulig for ledelsen å jobbe intensivt med lærere som ikke fungerer, for eksempel  ved hjelp av skolevandring, kollegabasert veiledning eller å ha åpne klasserom og ledere som er tilstede i undervisningen.
Selv om både Robinson og andre studier hevder at effekten på ledelse er størst i barneskolen, vil elevsentrert ledelse ha effekt også på høyere trinn-om enn kanskje med noe annet innhold eller perspektiv.

Så kanskje likevel……

Men så ser jeg da kanskje lys i tunnelen likevel.

Det viktigste for ledelsen i en god skole er å støtte opp om og legge til rette for læreren- slik at læreren kjenner seg trygg og sikker i sin lærergjerning. Slik understøttes  et godt læringsmiljø og et godt og effektivt læringsutbytte hos eleven.

Det er noe jeg har lyst til å bidra til.

Kilder:

http://www.bt.no/lokallokal/arnaogosteroy/kommentar/Undervisningens-hellige-gral-1916173.html#.U52fN4KDf0A

http://gemini.no/2014/02/god-ledelse-gir-bedre-laerere/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2009-2010/Meld-St-19-20092010/2/2.html?id=608028

http://dera.ioe.ac.uk/11329/1/DCSF-RR108.pdf

http://no.wikipedia.org/wiki/John_Hattie

http://www.bi.no/kurs-og-programmer/ledelse-i-skolen/forside/

http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Nordahl

https://unidirectory.auckland.ac.nz/profile/vmj-robinson 

Forelesning BI- Johan From 21.-22. mai 2014

Dette vet vi om klasseledelse -Thomas Nordahl 2012

Student Centered Leadership- Viviane  Robinson, 2011

Bilder:

http://www.freedigitalphotos.net/images/leadership-photo-p215601  

http://www.freedigitalphotos.net/images/running-with-time-photo-p224562

Den digitale læringsrevolusjonen er ikke tatt på alvor - ennå

Digital kompetanse - en grunnleggende ferdighet

I Kunnskapsløftet fra 2006 ble digitale ferdigheter inkludert som en av de fem grunnleggende ferdighetene. De grunnleggende ferdigheter er ansett som nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Disse er definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy…..For å sikre kontinuerlig utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele den 13-årige grunnopplæringen, er ferdighetene integrert i kompetansemålene (dvs i hvert enkelt fag).

Dette betyr og må leses som at alle lærere på alle skoler i den 13 årige opplæringen skal tilby elevene i sine fag en opplæring eller tilnærming til lærestoff med bruk av digitale ressurser på en eller annen måte.
Et samlebegrep som brukes om dette omfattende temaet er gjerne den digitale læringsrevolusjonen, der vi blir utfordret på hvordan vi tradisjonelt tenker rundt læring og kunnskap.

Hva bruker vi digitale ressurser til i skolen?

Det hentes inn informasjon, lagres informasjon, deles og utveksles informasjon, presenteres stoff, vurderes informasjon. Mulighetene i den nye digitale verden er stor, og den virker ennå ny og uutforsket. Hele verden er åpen og lett tilgjengelig, og vi trenger kompetente brukere i den.

Føler mange i skolen seg kanskje som nybegynnere, som han her?

Utfordringer

Det er noen utfordringer, som jeg kjenner til fra skoler jeg har jobbet på, og som ofte blir nevnt når man snakker om digital kompetanse. Først og fremst økonomi - mangel på maskiner til både elever og lærere. Samtidig ser jeg at mange skoler faktisk får det til, slik som der jeg jobber i dag, hvor alle elevene har en egen bærbar maskin. Kanskje handler det like mye om prioritering som om penger. Når man prioriterer velger man en ting fremfor en annen, og av og til er det vanskelig.

Et annet problem er den manglende interessen noen (lærere) har til å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen. For mange kan det være vanskelig å trå ny grunn.

Yoda- en moderne lærer

Jeg liker metaforen mellom Star Wars og skolen som ble presentert av June Breivik (for Star Wars fans som meg selv)- elevene er Luke, Leia og Han Solo, de digitale ressursene er C3PO og R2D2,  mens vi- lærerne- er Yoda. Informasjonen finnes på nett , den må tolkes og bearbeides av elevene med hjelp og veiledning av Yoda - oss. I etterkant skal det bearbeidede materialet vurderes, og det må igjen læreren gjøre. Metaforen viser at lærerne slettes ikke er til overs, som mange er redd, for, men er den som veileder og oppmuntrer.. Lærerens rolle er absolutt like viktig og like retningsgivende, men strategien som læreren bruker er litt annerledes enn når han/hun jobber 'analogt'.

Det er viktig at elever lærer seg nettvett; de er en del av en digital global verden, og de må lære seg å navigere seg trygt og sikkert på nett. Samtidig er det viktig at elevene lærer seg å være kritisk til kilder på nett. Elever må også minnes på at digitale medier er verktøy, og ikke leketøy.

Samtidig som det er innfelt i læreplanen at digitale medier, hjelpemidler, strategier og utstyr skal brukes, er det lite opplæring i bruk av det. Det er helt opp til den enkelte lærers egen interesse og kapasitet å tilegne seg kunnskap om det de skal lære bort. Manglende utdanning innen digital verdiskaping skyver ansvaret over på arbeidsgiverne sies det i NOU rapporten fra 2013. Skremmende sier samme rapport bla at 40 prosent av lærerne på videregående skole må ha hjelp eller får ikke til å bruke regneark og tegne en graf, og at kun 54 prosent av lærerne på syvende trinn visste at artikler på Wikipedia ikke er redaksjonelt vurdert. 

Erfaringer på egen skole

Statistikken på egen skole er noe uklar, men laptopene brukes mye - med store variasjoner mellom fag og lærere. Vi har prosjektorer i alle undervisningsrom, så det er enkelt å koble opp. Mens det i noen fag brukes mye spesielle programmer rettet mot fagene (som Photoshop, In Design, Illustrator og Archicad), brukes det i andre fag enkle skriveprogrammer. Alle matteklassene bruker GeoGebra, et interaktivt matteprogram.
I mine fag (bla Trykk og foto) har jeg tidligere hatt blogg, der elevene har kunnet legge ut bilder og arbeider i løpet av undervisningsåret. Fronter brukes som læringsplatform, og et verktøy for tilbakemeldinger til elevene. Ellers har vi en facebookside der vi legger ut formgiving- og musikknyheter, som er et verktøy for å nå ut til flere med hva elevene gjør.
Jeg mener vi er gode på programmer, mens vi har mye upløyd mark i forhold til å bruke digitale ressurser i pedagogisk sammenheng.

Image courtesy of Theeradech Sanin / FreeDigitalPhotos.net

For å utvikle kollegiets felles forståelse og bruk av digitale ressurser, kunne det være en ide å dele erfaringer i plenum- det er alltid spennede å se hva andre gjør og holder på med. Det kan gjerne ordnes slik at skolen har felles mapper (alt fra Dropbox til Fronter) der det legges digitalt læriestoff, slik at lærerne kan bruke hverandres lærestoff og oppgaver. Det ville også være fint å dele pedagogiske opplegg, apper etc som kan brukes pedagogisk.

Nye muligheter

Men mulighetene er større enn utfordringene. Teknologien er kommet for å bli, heldigvis.

Jeg ser for meg at vi om noen år vil være på nett under eksamen. Det virker kunstig å prøve elever i fag uten de samme forutsetninger de vil ha i samfunnet ellers. Det åpner opp for eksamener der elevene virkelig kan få vist kompetanse under reelle forhold.

I undervisning finnes mye spennende, som kan fremme læring og nå flere elever. Flipped lecture - der elevene ser video eller forelesning på nett hjemme, og løser oppgaver på skolen. Her er det mulighet for læreren å kunne hjelpe flere, når stoffet er ferdig forelest i hjemmelekse. 

Viktigst i forhold til skolen og den digitale kompetansen, er at teknologien ikke er viktig i seg selv, men de annerledes og andre mulighetene de gir i veien mot elevers læringsutbytte og mestringsfølelse.

Mens Kunnskapsminister Røe Isaksen mener det er opp til den enkelte skole hvordan de ordner bruken av digitale ressurser, tenker jeg det er på tide å ta det på alvor.

Kilder:

http://www.nrk.no/ytring/it-i-skolen_-sorgelige-greier-1.11715395

http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/nouer/2013/nou-2013-2/8.html?id=711068 

http://en.wikipedia.org/wiki/Flip_teaching 

http://radio.nrk.no/serie/her-og-naa-i-p1/dmpr17009914/19-05-2014

Forelsening på BI- June Breivik- 29/4-2014

Bilder:

http://i610.photobucket.com/albums/tt188/CZBZ/Clip%20Art/Yoda.jpg

http://www.freedigitalphotos.net/images/Computer_Networks_g351-Cloud_Computing_p90079.html

Video:
https://www.youtube.com/watch?v=0Cd7Bsp3dDo

Vi vil alle lykkes!

Vi vil alle lykkes!

Din kulturelle bakgrunn = din hardware

Samfunnet vi lever i er et multikulturelt samfunn.

Et multikulturell samfunnsorden defineres på Wikipedia  som et samfunn der mindretallet deltar med like rettigheter og plikter uten å måtte oppgi sine nasjonale, kulturelle eller religiøse særtrekk. Ifølge multikulturalismen kan et samfunn være godt integrert og harmonisk selv om individene i samfunnet har svært ulike ideer om hva det gode liv er.

Skolen speiler samfunnet, og er i seg selv et minisamfunn. Her deler elever og voksne hverdagen, og arbeider sammen i et miljø der mange faktorer utgjør den enkeltes særtrekk i forhold til hverandre. Det er de synlige faktorene på forskjellig kulturelt ståsted som etnisitet og kjønn, forskjellig språk, kanskje også alder. Det som er vanskeligere å få øye på, de usynlige faktorene, kan være religion, tankesett, seksuell orientering eller sosial bakgrunnn. (Sut i Wong Homburstad).

Charles Cooper, som selv er fra USA,  sammenlignet (i sin forelesning på BI 3.mars,) seg med en datamaskin; hans HARDWARE er de normer og sosiale spilleregler han er  vokst opp med og som han ser alt ut fra, mens SOFTWARE er det han har møtt av andre kulturer  og normer i livet. Det sier at vi alle har en form for kulturelt ståsted, og at vi stadig vekk blir utfordret på dette. Disse to faktorene bør jo på en eller annen måte finne en måte å fungere sammen på.

To elever fra Osloskolen

Målet for skolen er en skole som inkluderer alle og gir alle elever de samme mulighetene. I opplæringsloven står det: Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast..

Det skal legges til rette for at alle skal lykkes, for det er det vi alle vil, kjenne mestring og glede ved å oppnå nettopp det.

I  Aftenposten er det publisert flere artikler om den flerkulturelle skolen.

Abid Radja, sier i et intervju med at han ble rådet fra ungdomsskolen at han burde dempe ambisjonsnivået, og velge seg en kortere yrkesutdanning, når han egentlig ville ta allmenfag. Han trosset rådene, og tok både allmenfag, og senere jusstudiet. Radja har jobbet hardt, og er i dag en profilert politiker for Venstre og advokat.

Akia Bihi (21) ville velge allmennfag på videregående, men også hun fikk klar beskjed om å ta helse- og sosialfag fra kontaktlæreren. Hun trosset rådet. Nå er hun halvveis til en bachelorgrad i administrasjon og velferdsfag.

Kanskje er ikke disse historiene unike, men de belyser et viktig punkt; det handler om viktigheten av å støtte opp og gi råd til elevene som er riktige for akkurat dem, uansett synlige eller usynlige faktorer. I den multikulturelle skolen skal vi strebe etter å ta elevene på alvor, ha ambisjoner på deres vegne, uansett de kulturelle forutsetningene. Det handler om å gi råd som er gode for elever, og ikke på bakgrunn av generelle holdninger eller på grunnlag av myter om grupper.

For elever er det viktig å bli sett og hørt, og bli tatt på alvor., det er en forventning som skal bli innfridd i skolen.

Ledere som synes

I mangfoldet der mange kulturer møtes og man skal jobbe mot felles mål, er det viktig å være tydelige ledere, både som rektor og lærer, for å skape et inkluderende og trygt fellesskap. For den enkelte elev er et trygt fellesskap er essensielt for et godt arbeids- og læringsmiljø.

ThomasNordal fokuserer på at for å oppnå et godt læringsmiljø i klasserommet, må det forutsigbare rammer til. En av de viktigste faktorene for å oppnå suksess i klasserommet, er i følge Nordal å skape relasjoner til elevene. Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? (Nordal forelesning nov 13).

Dette henger i sammenheng med de syv prinsippene for multikulturell resposive(mottakelig) undervisning  v Gary Howard,  særlig de to første punktene. 

1. Students are affirmed in their cultural connections- som betyr at elevene blir møtt på sitt eget ståsted, der eleven kan komme å være seg selv, uansett.
2. Teachers are personally and culturally inviting- Hva signaliserer jeg som lærer. Med stemme, kroppsspråk etc. Se hver elev, de forventer å bli sett, føle seg velkommen. Vær personlig inviterende.
3. Classroom is physcially and culturally inviting- Skolekultur, hva elevene ser når de kommer inn i ditt klasserom. ’Skole ser ut som meg’ på  bilder, språk på veggplakater etc. Hva er i miljøet visuelt som vi kreerer for elevene våre?
4. Students are reinforced for academic development- Lagt til rette for at læring skal skje for alle, også for elever som ikke naturlig er skolevinnere, alle kan bli akademisk smarte. Tro på intelligensen til elevene.
5. Instructional changes are made to accomodate differences- Tilpasse vår læring til elevene, her må man da legge alle kulturelle ulikheter tilgrunns for lærestilene..
6. Classroom is managed with firm, consistent, loving control- Disiplin i klasserommmet, sterk og respektfull og caring. Høy forventning til oppførsel. 
7. Interactions stress collectivity as well as individuality- bruke grupper, og jobbe individuelt.

Videre er det viktig at hele skolen har fokus på å ha gode holdninger. For å skape en trygg skole der læring og mestring er i fokus, er holdningsskapende aktiviteter og arbeid essensielt. Å ha multikulturell kompetanse (CCC- Cross cultural competency)jmf Sut I Wong Humborstad er å

1- Kjenne din egen kultur. Du må vite hva du står for selv, før du kan forstå andre.

2- Kjenne grunnprinsippenne for målkulturen- for å kunne kommunisere godt med andre, er det viktig at du tilegner deg kjennsakp til de andre kulturene du skal forholde deg til.

3- Å kunne identifiser områder for potensielle konflikter- hva kan eventuelle problemområder være?

4- Så ta steg for å håndtere dem (samtaler, møte med foreldre, rollespill...)

Samarbeid med hjemmet

Videre mener jeg at samarbeid med hjemmet er et essensielt grep for å følge opp elever.

NAFO- nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, legger stor vekt på dette, selv i den videregående skolen. De sier at det er skolens ansvar å legge til rette for dette samarbeidet og informere om hvilke muligheter og forventninger skolen har til samarbeidet, samt etterspørre behov, forventninger og ønsker foreldrene har.  Skole-hjem samarbeid er nedfelt i opplæringsloven, og en viktig ressurs for at elever skal bli fulgt opp hjemme.

Fra flere videregående skoler jeg har jobbet har en fin inngangsport til skole-hjemsamarbeid vært å starte med inntakssamtaler med elevene før skolestart, eller de første dagene, for å møtes og snakke om forventninger og behov. Slik vil terskelen for videre kontakt også senkes.

Oppsummert tror jeg at kommunikasjon er nøkkelen til å lykkes som ledere i et inkluderende elev- og arbeidsmiljø.   

Det gjelder å forstå at vi alle egentlig vil det samme; vi vil lykkes! 

Kilder:

Charles Cooper, forelesning BI Nydalen, 3.mars 2014

Sut I Wong Humborstad, forelsening BI Nydalen, 4.mars 2014

Thomas Nordal- forelesning Bi, Nydalen, 12. nov. 2013

Artikler i Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/jobb/Vil-gjore-skolen-flerkulturell---pa-ordentlig-6317145.html#.UzB_uoLGP0B

http://www.osloby.no/nyheter/Minoritetselever-blir-bedt-om-a-dempe-ambisjonene-av-radgivere-7494504.html#.UzCBSYLGP0C

Nettsider:

Opplæringsloven- http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

NAFO- http://nafo.hioa.no/wp-content/uploads/2013/08/Skole-hjemrapport.pdf

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Multikulturalisme

Bilder:

Education-hope for the future- eget bilde fra Katetura, Windhoek, Namibia

Video:
Gary R Howard- 7 principals for responsive teaching

Klasseledelse

Klasseledelse

Det å være lærer innebærer å være leder. Å være leder for den klassen, i den økta, den timen eller det prosjektet som skal gjennomføres.

En lærer må mestre mange ferdigheter for at elevene skal kunne sitte igjen med et godt læringsutbytte. Først og fremst at det faglige er på plass; læreren innehar kunnskap og ferdigheter i selve fagstoffet hun/han underviser i.

Samtidig, for å kunne lede en klasse er det mange flere ting som må være på plass.

I følge Nordahl kan klasseledelse forstås som det å skape gode betingelser for både faglig og sosial læring i skolen. Den består av tre hovedelementer:

• ·      lærerens evne til å skape et positivt klima eller læringsmiljø
• ·      lærerens evne til å etablere og bevare arbeidsro
• ·      lærerens evne til å motivere elevene til arbeidsinnsats

Alene i klasserommet

Læreren er ensom i sitt virke. Fra det øyeblikket hun/han går inn døra til klasserommet er han overgitt til sin egen struktur, sin egen kapasitet, sin egen innsikt i lærestoffet og sin evne til å lede gruppa du skal undervise.

Lærere tilhører ofte et fagteam, et klasseteam eller en avdeling, der man samarbeider om faglig innhold i undervisningen, om innhold i de enkelte timene, og der man sørger for at elevene skal få et rikt og godt undervisningsopplegg. I slike fora utenfor klasserommet er det muligheter også for kolleger- teamleder- avdelingsleder el andre å påvirke ting som lærestoff, strategier, undervisning etc.

Men i det øyeblikket læreren er alene i klasserommet sammen med elevene, er alt overlatt til den enkeltes utførelse av jobben sin. Da må den enkelte lærer utvise lederskap og styre klassen med alle enkeltindivider i en retning som sørger for at alle opplever mestring og som skal resultere i læring.

Her vurderer den enkelte lærer seg selv ut fra sin egen målestokk, og det er vanskelig for andre utenfra å få innblikk i det som skjer. Som lærer får du direkte feedback på undervisningen din først og i størst grad fra elevene. Det er den umiddelbare responsen elever gir deg, det er deres uttelling i form av målbar læring og av testresultater av forskjellig slag.

Men samtidig er ikke denne responsen noe som nødvendigvis vil hjelpe den enkelte lærer å bli bedre i yrkesutøvelsen, eller å endre seg der det trengs. Ofte er det ikk heller lett å selv se hvor skoen trykker.

Kollegabasert veiledning

For hva om man ser at en kollega sliter med sin ledelse? Hvordan griper man det an?

Det å kommentere en kollegas undervisning, kan være det samme som å tråkke over usynlige grenser. Det kan oppfattes ovenfra og ned og som uønskede gode råd. Det kan føles som om man ikke er tilstrekkelig i jobben man gjør, og at kollegaen ikke setter pris på den jobben som blir gjort.

Om en kollega ser ut til å slite med sin undervisning, kan det være vanskelig å gripe fatt i- som kollega. Som kollega er man sidestilt og likestilt. Man vil inneha mye av den samme kompetansen, og ikke nødvendigvis være i en posisjon der det kjennes greit å vurdere andre.

For å kunne gi feedback på en kollegas undervisning, tenker jeg det mest nyttige og effektive er å få i gang kollegabasert veiledning på avdelingen/teamet/trinnet. Kollegabasert veiledning, ifølge Unni Vere Midthassels hefte om kollegabasert veiledning, defineres som: at veiledning i vårt tilfelle er en muntlig aktivitet mellom to eller flere personer der hensikten er å utvikle personenes profesjonelle arbeid videre gjennom refleksjon. 

Til forskjell fra typen påhør, der en overordnet observerer, er kollegabasert veiledning to parter som reflekterer ut fra samme nivå, der den ene ikke er hierarkisk over den andre i systemet.

Gjennomføring av kollegabasert veiledning kan skje ved at man følger en kollegas undervisning i en time eller flere. Kollegaen er da tilstede og observerer undervisningen. Her er det også mulig å ta i bruk teknikker som for eksempel filming av undervisningssituasjon. Etterpå skal de involverte partene drøfte undervisningen. Kommunikasjon er verktøyet  for å reflektere.

Denne type fora vil gi begge mulighet til å legge frem synspunkter på undervisningen. Her er det mulighet for å komme med råd, og sammen finne frem til mulige løsninger.  Denne typen veiledning vil  forhåpentligvis skape et klima der begge parter kjenner trygghet i situasjonen.

Dialog er den beste veien til læring, kommunikasjonen her kan gi grunnlag for nye tanker og innfallsvinkler til egen praksis. Og læring er endring av atferd. Dette er er det Moxnes kaller erfaringslæring, og at det fungerer best når det gjøres i fellesskap med andre.

Erfaringslæring læring forutsetter at: a) Vi er i stand til å ta et  skritt utenfor handlingen for å analysere det vi gjør, b) vurdere det i forhold til tidligere erfaring og kunnskap, c) se den enkelte handlingen i forhold til andre handlinger, d) se om det finnes handlingsalternativer, e) vurdere hva handlingsalternativene vil innebære og e) prøve dem ut.

Referanser

Thomas Nordahl - Klasseledelse,2012

Unni Vere Midthassel - Veiledning som arbeidsmåte for å møte utfordringer i skolen -Med vekt på kollegaveiledning 

#klasseledelse